Hvalerskøyta Foto: Tom M. Braastad, utlånt fra

Østfold fylkes billedarkiv

Fra Digitalt Museum: Hvalerskøyte og losbåte, xylografi av kunstneren N. Hansteen fra boka C. Schollert (1884): Lodsliv om Færder. Christiania, W. C. Fabritius.
Foto fra Østfold fylkes billedarkiv.

Hvalers kommunevåpen består av en stilisert utgave av hvalerskøyta. Da kommune­våpenet skulle utformes i 1983, var det ønske om at hvaler­skøyta som et særegent symbol for Hvaler, skulle pryde kommunevåpenet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hallvard Trætteberg (1898–1987) var Norges fremste fagperson innen heraldikk og fikk dette oppdraget. Han hadde tidligere utformet blant annet Norges riksvåpen, Østfolds fylkesvåpen, Fredrikstads kommunevåpen og Sarpsborgs kommunevåpen. Heraldikken har et strengt stilisert formspråk, og med ønsket om hvalerskøyta som utgangspunkt, tegnet Trætteberg en stilisert båt som finnes i norske segl fra 1300-tallet. Også litt artig i denne draktsølvsammenheng, er at han var gift med drakthistoriker Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).

 

«Hvalerskøyta er først og fremst viden kjent for sine egenskaper som losbåt. Den sagnomsuste seilskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lystseilas. Bygget i hele kyst­området fra Båhuslen til Sørlandet. Dekket fra ca. 1840. Fikk da sin berømmelse. Klink­bygget båt med meget stor dekksbredde. Vanlig størrelse 28 til 35 fot. Rigget med fokk, klyver og spririgget storseil. Båten var forbilde for Colin Archer da han konstruerte sin båttype fra 1880-årene. Ulabrand hadde også en hvalerskøyte. Kystmuseet Hvaler har en restaurert hvalerskøyte som kan besees på Bygdetunet på Spjærøy. Flere skøyter i museets eie trenger sårt til å bli berget.»

Av Kjell Bothne (1997), hentet fra: http://www.of.fylkesbibl.no/kulturminner/hvaler.html  Se mer: http://ostfoldmuseene.no/2011/03/15/bater/

 

En liten artighet om «halsklut» eller «halseklut»: Oppdaget på www.lokalhistoriewiki.no at det sto dette om hvalerskøyta: «Som østlandsbåter flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripeesinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut.»

Om begrepet halsklut ble / blir brukt på Hvaler, kunne båtbygger Thor Ivar Olsen på Spjærøy fortelle følgende i svar på en e-post:
«Jeg har laget mange 'halsekluter' som båtbygger. Far, som var gammel inn­født her på Hamna, og båtbygger, brukte ordet halseklut om skjerf, halstørkle, og om det V-formede trestykket forut i stevnen på en båt. En hel omgang bord i et skrog ble kalt bordgang. Kjølgang nederst, så kom 1.-2.-3. gangen - osv til øvregangen øverst.

Når en bordgang ble delt opp i to eller flere stykker, ble hvert enkelt stykke kalt en HALS. Halsekluten var som du sier det trestykket som holdt sammen halsene på hver side av stevnen og forsterket sammenføyningen til denne. Hvis det var esinger i båten ble halsekluten lagt på innsiden av denne. Før ble halsekluten ofte laget av et trestykke som var grodd i fasong.»

(Gjengitt med tillatelse.)

 

Hør ellers Hans Hermann Utgård fra Vesterøy fortelle om bl.a. hvalerskøyta i NRK P2- progr. «Museum», der han var gjest 01.06.2013: http://radio.nrk.no/serie/museum (sekvensen mellom 7.54 – 11.59)

Fra venstre sees: Hvalers kommunevåpen, bildeutsnitt av ordførerkjedet og en sølv­knapp til Hvalers manns­drakt. Båten i kommune­våpenet ble godkjent til bruk i utformingen av Hvalerdraktsølvet, av formannskapet i 1994.

Webdesign, datateknisk utforming, tekst og foto (der ikke annet er nevnt): Ingun og Håkon Chr.   E-post: ing-hc@online.no   Oppdatert 2017 ©