Hvalerdrakta

Mann

 

Eksempler på silketørkler (fra Tyrihans AS) der noen av dem tar opp en del av fargene i broderi­ene til kvinnedrakta – dersom man ønsker det. Se broderi­ene nedenfor av «blomstrende øyer som stiger opp av havet».
De andre tørklene med sterkere farger, eller eventuelt i svart, er også fine – alt etter hva man kler og vil trives med.

Den stående halslinningen på skjorta, kan like gjerne strykes/ dampes ned til en knekk på hver side, som på bildet ovenfor. Ellers er det denne måten å knyte et silketørkle på, som er mest vanlig i bunad­sammen­heng – og som vi også går for.

Vil du se om igjen visningen av ulike silke­tørkler i kombina­sjon med de seks farge­variantene av vesten, så KLIKK på bildet ovenfor her.

Skipsfører og skipsreder, Kirkøy (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, bind 1)

Los og gårdbruker, Asmaløy, (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, bind 2)

Gårdbruker og skipper, Kirkøy (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, bind 1)

Silkeskjerf / silketørkle / halsklut ble brukt som hals­pynt lenge før slipsets tid – ved finere anledning­er. Det ble rullet sammen og knyttet rundt halsen eller utenpå halslinningen på skjorta. Se bildene ovenfor. (Under fysisk arbeid var hals­klut eller tørkle, av bom­ull eller lin).

Det som ligner mer på dagens slips, kom etter hvert og ble knyttet med en slips­knute utenpå en stående, stivet skjorte­krage, med eller uten knekk foran. Menn på Hvaler rundt 1900 er ofte avbildet med en slik hals­pynt. Andre brukte tvers­over­­sløyfe som noen av bildene til høyre viser (en slik «propell» hadde kanskje vært et litt artig poeng her ute ved havet, men...).

Vi har valgt å knyte det slik som er vanlig til bunader. Et farge­rikt (event. svart) silke­tørkle rulles opp og knyt­es uten­på en stående skjorte­­linning – eventuelt med en ned­­press­et knekk slik det også var vanlig i tidligere tider, se bildet nedenfor til venstre.

De aller fleste som vil ha Hvalers manns­drakt, ønsker nok å bruke den i an­led­ning­er der det er naturlig å ha på seg bunad. Som med kvinne­­drakta vår, så har folk ønsket at den ikke skal skille seg for mye ut fra andre drakter og bunader. Kvinne­­drakta er forresten avbildet og omtalt i «Norsk Bunad­leksikon» og i boka «Bunader i Øst­fold». Begrepet «bunad» som egent­lig betyr klær eller klesdrakt, står altså friere i dag!

En liten artighet om «halsklut» eller «halseklut»:
Oppdaget på www.lokalhistoriewiki.no at det der sto bl.a. dette om Hvalerskøyta: «Som østlands­­båter flest er Hvaler­skøyta en solid bygget båt, med ripeesinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut.»

Om begrepet halsklut ble eller blir brukt på Hvaler, kunne båtbygger Thor Ivar Olsen på Spjærøy fortelle følgende i svar på en e-post (gjengitt med tillatelse): «Jeg har laget mange 'halsekluter' som båtbygger. Far, som var gammel innfødt her på Hamna, og båt­bygger, brukte ordet halseklut om skjerf, halstørkle, og om det V-formede tre­stykket forut i stevnen på en båt. En hel omgang bord i et skrog ble kalt bordgang. Kjølgang nederst, så kom 1.-2.-3. gangen – osv til øvregangen øverst. Når en bord­gang ble delt opp i to eller flere stykker, ble hvert enkelt stykke kalt en HALS. Halsekluten var som du sier det trestykket som holdt sammen halsene på hver side av stevnen og forsterket sammen­føyningen til denne. Hvis det var esinger i båten ble halsekluten lagt på innsiden av denne. Før ble halse­kluten ofte laget av et trestykke som var grodd i fasong.»

Påkledningen blant folk på by'n. I boka «Sten» (Elva Forlag 2005) skriver forfatter Ulf Hjardar: «Sigv. Pettersen fra Kirkeøy forteller til Demokraten i 1959 om på­kledningen blant folk på by'n i Fredrikstad fra den første tiden etter forrige århundre­skifte. Sjøfolka, sier han, gikk for eksempel i sjøjakker og bukser med engelske stikk­lommer, uten slips og snipp, men med silketørkle i kryss over brystet ‒ og med skjerm­luer med blank skjerm og rem, som bare buntmaker Jølstad solgte, på hodet. Sten­hoggerne derimot kom i vide hatter og enkeltspente dresser.»

For Hvalers mannsdrakt har vi altså valgt å knyte silketørklet slik det er vanlig i bunads- og drakt­miljøet. (Se siden Vester og silketørkler.)

Los, fisker og gårdbruker,

Spjærøy, (bildeutsn. fra Hvaler Bygdebok, b. 2)

Sjømann og fisker, Tisler (bildeutsn., Hvaler Bygdebok, bind 2)

Stenhogger, Spjærøy,
(bildeutsn.fra bildearkiv Kystmuseet Hvaler)

Gårdbr., styrm., fisker og bestyrer av sildesalteri, Nordre Sandøy (bildeutsn., Hvaler Bygdebok, bind 2)

Landhandler og skipsfører,

Søndre Sandøy, (bildeutsn., bildearkiv Kystmuseet)

Båtbygger, matros og fisker, Vesterøy, (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, b. 2)

Fisker, Vesterøy (?) (bildeutsnitt fra «Hvaler­samfunnets glansdager» av Randi Utgård og Rolf Utgård)

Webdesign, datateknisk utforming, tekst og foto (der ikke annet er nevnt): Ingun og Håkon Chr. Oppdatert 2021 ©