Skipsfører og skipsreder, Kirkøy (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, bind 1)

Los og gårdbruker, Asmaløy, (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, bind 2)

Gårdbruker og skipper, Kirkøy (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, bind 1)

Gårdbr., styrm., fisker og bestyrer av sildesalteri, Nordre Sandøy (bildeutsn., Hvaler Bygdebok, bind 2)

Eksempler på silketørkler (fra Tyrihans AS) der noen tar opp en del av fargene i de broderte broderiene til kvinne­drakta (se bildene nedenfor).

Kvinnedrakta (blå eller svart) har broderier med «blomst­rende øyer som stiger opp av havet». Flere av blomster­fargene er i skalaen lilla, rosa og hvitt som røsslyng, strand­nellik, strandstjerne, nyperose, blodstorke­nebb («makrell­blomst»), slåpeblomster, bjørnebær­blomster, gylne sol­svidde strå og ikke minst kommune­blomsten vår, strand­malurt. Det er flere grønntoner i bladverket.

I mannens halstørkle, går flere av disse fargene igjen, med innvevde blomster og blader. Som produsenten Tyrihans skriver på sin nettside om sine silketørkler: «Designene følger museale tradisjoner, og bygger på kulturarven.»

Den stående halslinningen på skjorta, kan like gjerne strykes/ dampes ned til knekk som på bildet ovenfor. Se variasjoner på de gamle bildene til høyre.

Vil du se om igjen visningen av ulike silke­tørkler i kombina­sjon med de seks farge­variantene av vesten, så KLIKK på bildet ovenfor.

Silketørkle / halsklut ble brukt som halspynt lenge før slipsets tid – ved finere anledninger. Det ble rullet sammen og knyttet rundt halsen. Se de tre bildene ovenfor. (Under fysisk arbeid var halskluten i bomull eller lin.)

Det som ligner mer på dagens slips kom etter hvert, og ble knyttet med en slipsknute utenpå en stående, stivet skjortekrage, med eller uten knekk foran. Menn på Hvaler rundt 1900 er svært ofte avbildet med en slik halspynt. Andre brukte tversoversløyfe som noen av bildene viser (en slik «propell» hadde kanskje vært et litt artig poeng her ute ved havet, men...).

Isteden tilnærmer vår mannsdrakt seg mer til det som er vanlig for flere og flere bunader, gamle som ny­komponerte. Et fargerikt silketørkle (event. svart) rulles opp og knytes utenpå en stående skjorte­linning eventuelt med knekk, se bildet nedenfor til venstre.

De fleste som vil ha Hvalers mannsdrakt, ønsker nok å bruke den i anledninger der det er naturlig å ha på seg bunad. Som med kvinnedrakta vår, så har folk ønsket at den ikke skal skille seg for mye ut fra andre drakter og bunader. Kvinnedrakta er forresten avbildet og omtalt i «Norsk Bunadleksikon» og i boka «Bunader i Østfold». Begrepet «bunad» som egentlig betyr klær eller klesdrakt, står altså friere i dag!

En liten artighet om «halsklut» eller «halseklut»
Oppdaget på www.lokalhistoriewiki.no at det sto dette om hvalerskøyta: «Som østlandsbåter flest er hvaler­skøyta en solid bygget båt, med ripeesinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut.»

Om begrepet halsklut ble eller blir brukt på Hvaler, kunne båtbygger Thor Ivar Olsen på Spjærøy fortelle følgende i svar på en e-post:
«Jeg har laget mange 'halsekluter' som båtbygger. Far, som var gammel innfødt her på Hamna, og båtbygger, brukte ordet halseklut om skjerf, halstørkle, og om det V-formede trestykket forut i stevnen på en båt. En hel omgang bord i et skrog ble kalt bordgang. Kjølgang nederst, så kom 1.-2.-3. gangen - osv til øvregangen øverst. Når en bordgang ble delt opp i to eller flere stykker, ble hvert enkelt stykke kalt en HALS. Halsekluten var som du sier det trestykket som holdt sammen halsene på hver side av stevnen og forsterket sammen­føyningen til denne. Hvis det var esinger i båten ble halsekluten lagt på innsiden av denne. Før ble halse­kluten ofte laget av et trestykke som var grodd i fasong.» (Gjengitt med tillatelse.)

 

Påkledningen blant folk på by`n
I boka «Sten» (Elva Forlag 2005) skriver forfatter Ulf Hjardar: «Sigv. Pettersen fra Kirkeøy forteller til Demokraten i 1959 om påkledningen blant folk på by`n i Fredrikstad fra den første tiden etter forrige århundreskifte. Sjøfolka, sier han, gikk for eksempel i sjøjakker og bukser med engelske stikklommer, uten slips og snipp, men med silketørkle i kryss over brystet ‒ og med skjermluer med blank skjerm og rem, som bare buntmaker Jølstad solgte, på hodet. Stenhoggerne derimot kom i vide hatter og enkeltspente dresser.»

For Hvalers mannsdrakt har vi altså valgt å knyte silketørklet annerledes ‒ som du har sett i visningen med kombinasjon silketørkle / vest. Det er det vanlige i bunads- og draktmiljøet.

Sjømann og fisker, Tisler (bildeutsn., Hvaler Bygdebok, bind 2)

Stenhogger, Spjærøy,
(bildeutsn.fra bildearkiv Kystmuseet Hvaler)

Los, fisker og gårdbruker,

Spjærøy, (bildeutsn. fra Hvaler Bygdebok, b. 2)

Landhandler og skipsfører,

Søndre Sandøy, (bildeutsn., bildearkiv Kystmuseet)

Båtbygger, matros og fisker, Vesterøy, (bildeutsnitt fra Hvaler Bygdebok, b. 2)

Fisker, Vesterøy (?) (bildeutsnitt fra «Hvalersamfunnets glansdager»

av Randi Utgård og Rolf Utgård)

Webdesign, datateknisk utforming, tekst og foto (der ikke annet er nevnt): Ingun og Håkon Chr.   E-post: ing-hc@online.no   Oppdatert 2017 ©