Hvalerdrakta
Kvinne
Her sjekkes fargeprøvene til brodergarnet før sending til innfarging.
Foto av forsiden på avstemningsbrosjyra på åtte sider, fra 1998.
Utenfor Hvaler lensmannskontor før opptelling av stemmesedlene, med de fire draktmodellene og sølvet (som her er dandert på rekved), foto Grete Eilertsen.
Fra v: Rigmor, Ragnhild og Ingun
Utviklingsarbeidet – litt om hvordan Hvalerdrakta for kvinner ble til
Vi tre som hadde ansvaret for å få utviklet Hvalerdrakta for kvinner, og som etter en god del år dannet Hvalerdraktstua AS (1997), sees på bildet til venstre.
Fra v.: Ingun Hovden Christensen, Rigmor Frantzen og Ragnhild Ramberg.
Vårt ønske var å lage en egen kvinnedrakt for Hvaler som kunne bli en felles, synlig identitet for de som ville vise sin tilhørighet til Hvalerøyene.
I første omgang ville vi se om det kunne finnes noe gammelt, lokalt draktmateriale som vi kunne ta utgangspunkt i. Etter forespørsler hos Hvaler Bygdesamling og Hvaler Historielag (senere sammenslått til Hvaler Kulturvernforening og Kystmuseet Hvaler), så fantes det ingen ting vi kunne forholde oss til utviklingen av en lokal kvinnedrakt ment for festlige anledninger. Heller ikke hos Halden Minders Museum, Borgarsyssel Museum, Bunad- og Folkedraktrådet eller Norsk Folkemuseum, fantes det noe lokalt og aktuelt draktmateriale å ta utgangspunkt i. Dermed ba vi om innspill fra Hvalers befolkning, bl.a. via "Hvaler Menighetsblad" og inviterte ellers interesserte til et møte.
Et gjennomgående ønske fra folk, var en brodert drakt med Hvalers flora og noe maritimt som dekor. Den skulle være enkel, men staselig og ikke skille seg for mye ut fra andre broderte drakter eller bunader.
Med utgangspunkt i dette og ellers egne idéer, ble fire ulike modeller i dukkestørrelse designet, brodert og sydd. I tillegg designet Ingun tilhørende sølv med utgangspunkt i båtmotivet i kommunevåpen, som hun etter søknad til Hvaler kommune, fikk tillatelse til å bruke til dette formålet.
Etter en lang, demokratisk arbeidsprosess i gruppa, kunne vi etter flere år, stille ut modellene i 1998 på både østre Hvaler og vestre Hvaler. En fargebrosjyre med stemmeseddel ble sendt ut til hver husstand i kommunen med oppfordring til alle over 13 år om å stemme med sitt navn, på den modellen de likte best.
På Hvaler lensmannskontor ble de forseglede stemmeurnene åpnet. Det var overveldende stor oppslutning! Av en lokalbefolkning den gangen, på ca. 3 000 innbyggere (med stort og smått), ble hele 1 039 stemmer avgitt. 827 av disse var på vinnermodellen!
Syer Anne Caroline Toftland som deltok i monteringsarbeidet på dukkemodellene i siste del av utviklingsfasen, bidro også med snittmønster og sømtekniske løsninger til den endelige Hvalerdrakta for kvinner –
i samråd med Ingun.
Lanseringen av den endelige Hvalerdrakta var 17. mai 1999. Vi ble invitert til å gå foran i barnetoget sammen med alle de andre stolte damene som hadde brodert sin egen drakt i løpet av vinterens broderikurs hos oss i Hvalerdraktstua. Det var en flott opplevelse! De fleste av disse draktene ble den gangen montert av de flinke og flittige syerne Anne Caroline, Elin, Lene og Reidun som hadde en svært så hektisk vårsesong!
I det videre utviklingsarbeidet var syer Lene Storengen med i utarbeidelsen av mønsteret og det sømtekniske til capen for kvinner og ellers jentedrakta – i samarbeid med Ingun.
Så i 2018 designet Ingun et tilhørende brodert hårbånd (regulerbart), da det var stor etterspørsel etter det!
Endelig ble de fire små draktmodellene ferdige, våren 1998
Anne Caroline – her i arbeid med snittmønsteret
Lene – her i arbeid med ei drakt
Tre glade og fornøyde damer på lanseringsdagen, 17. mai 1999, her avbildet på Kirkøy.
Fra v: Ingun, Rigmor og Ragnhild
Travle syere, våren 1999.
Fra v: Anne Caroline, Reidun og Elin
Webdesign, datateknisk utforming, tekst og foto (der ikke annet er nevnt): Ingun og Håkon Christensen. Oppdatert 2022 ©