Utviklingsarbeidet – litt om hvordan Hvalerdrakta for kvinner ble til

Vi tre som hadde ansvaret for å få utviklet Hvalerdrakta for kvinner, og som etter en god del år dannet Hvalerdraktstua AS (1997), sees på bildet til venstre.
Fra v.: Ingun Hovden Christensen, Rigmor Frantzen og Ragnhild Ramberg.

Vårt ønske var å lage en egen kvinne­drakt for Hvaler som kunne bli en felles, synlig identitet for de som ville vise sin tilhørighet til Hvalerøyene.

I første omgang ville vi se om det kunne finnes noe gammelt, lokalt drakt­materiale som vi kunne ta utgangs­punkt i. Etter fore­spørsler hos Hvaler Bygdesamling og Hvaler Historielag (senere sammenslått til Hvaler Kultur­vern­­forening og Kyst­museet Hvaler), så fantes det ingen ting vi kunne forholde oss til utviklingen av en lokal kvinne­drakt ment for festlige anledn­inger. Heller ikke hos Halden Minders Museum, Borgarsyssel Museum, Bunad- og Folke­drakt­rådet eller Norsk Folke­museum, fantes det noe lokalt og aktuelt drakt­materiale å ta utgangs­punkt i. Dermed ba vi om innspill fra Hvalers befolkning, bl.a. via "Hvaler Menighets­blad" og inviterte ellers interesserte til et møte.

Et gjennomgående ønske fra folk, var en brodert drakt med Hvalers flora og noe maritimt som dekor. Den skulle være enkel, men staselig og ikke skille seg for mye ut fra andre broderte drakter eller bunader.
Med utgangs­punkt i dette og ellers egne idéer, ble fire ulike modeller i dukke­størrelse designet, brodert og sydd. I tillegg designet Ingun tilhørende sølv med utgangs­punkt i båtmotivet i kom­mune­­våpen, som hun etter søknad til Hvaler kommune, fikk tillatelse til å bruke til dette for­målet.

Etter en lang, demokratisk arbeidsprosess i gruppa, kunne vi etter flere år, stille ut modellene i 1998 på både østre Hvaler og vestre Hvaler. En fargebrosjyre med stemmeseddel ble sendt ut til hver husstand i kommunen med oppfordring til alle over 13 år om å stemme med sitt navn, på den modellen de likte best.
På Hvaler lensmannskontor ble de forseglede stemmeurnene åpnet. Det var overveldende stor opp­slutning!  Av en lokalbefolkning den gangen, på ca. 3 000 innbyggere (med stort og smått), ble hele 1 039 stemmer avgitt. 827 av disse var på vinnermodellen!

Syer Anne Caroline Toftland som deltok i monteringsarbeidet på dukkemodellene i siste del av utviklings­fasen, bidro også med snitt­mønster og sømtekniske løsninger til den endelige Hvaler­drakta for kvinner –
i samråd med Ingun.

Lanseringen av den endelige Hvalerdrakta var 17. mai 1999. Vi ble invitert til å gå foran i barnetoget sam­men med alle de andre stolte damene som hadde brodert sin egen drakt i løpet av vinterens broderi­­kurs hos oss i Hvalerdraktstua. Det var en flott opplevelse! De fleste av disse draktene ble den gangen mon­tert av de flinke og flittige syerne Anne Caroline, Elin, Lene og Reidun som hadde en svært så hektisk vår­sesong!

I det videre utviklingsarbeidet var syer Lene Storengen med i ut­arbeidelsen av mønsteret og det søm­tekniske til capen for kvinner og ellers jentedrakta – i samarbeid med Ingun.

Så i 2018 designet Ingun et tilhørende brodert hårbånd (regulerbart), da det var stor etterspørsel etter det!